Litt tankespinn tidlig en mandags morgen og jeg undrer meg over om begrepet "prinsesse" og om det ble brukt "før i tida"? Var det vanlig å omtale barna sine for prinser og prinsesser når jeg var liten? Eller er dette et moderne uttrykk, ett resultat av velferdssamfunnet vi lever i?
Vel, ikke vet jeg men jeg tror jeg hiver meg på knekkebrødtrenden og deler denne oppskriften som jeg fant på bloggen til Johanne.
Du trenger; 4 dl havregryn 2 dl sesamfrø 2 dl linfrø 2 dl solsikkefrø 2 dl sammalt rugmel 1 ss salt, strøken 6 dl vann
Bland sammen alt til en klissete deig. Kan godt stå litt og svelle. Spre utover to bakepapirkledde langpanner. Del opp med en pizzaskjærer før steking. 180 grader varmluft i 40-45 minutter. Deretter stekes de videre på 100 grader med ovnsdøra på gløtt. På den måten får de tørke litt.
2,5 åringen syns det var stas å lage deigen, det var jo så mye som skulle helles oppi. Men problemet var at 7 forskjellige ingredienser var ikke nok. Han ville nok fortsette å helle oppi både det ene og det andre. Og jeg skjønner jo den!
Fin uke ønskes alle prinser og prinsesser der ute.
Midt i frustrasjonen over dataproblemer (selvfølgelig!) tenkte jeg å ta en liten pause for å dele en av mine favoritter, på brødskiva. Ett godt brød krever sitt pålegg, og på denne har jeg hatt smør, paprika, sitronpepper, pinjekjerner, spekeskinke og ruccola på toppen.
Rist mandlene litt i pannen først. Ha så i sukker, vann og vaniljesukker. Og da er det bare å vente mens du rører rundt, og rundt, og rundt. Først skal vannet bli borte slik at du får denne tørre sukkerblandingen. Så skal sukkeret smelte igjen og mandlene er ferdig. Akkurat når du velger å avslutte er opp til deg og hvordan du liker dem. Noen liker dem litt "klumpete" mens andre liker den glatte, mer tradisjonelle brente mandelen. Mine mandler er vel en mellomting mellom disse to.