"Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noensbestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noenssøster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noensnoe. Jeg er også for noen helt ukjent. Men jeg er meg. På godt og vondt. Don´t get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! "

I dag har jeg lest denne bloggen som en bok. Sånn en urettferdig og meningsløs sykdom, for ei ufattelig sterk jente og flott mamma. 

Jeg sitter litt sånn tom tilbake og prøver å graspe tak i et eller annet, noe jeg kan ta med meg fra historien til Kristina til mitt eget liv. At livet er dyrebart, at vi må gripe tak i de små tingene, elske hverdagene. Og jeg prøver, men trenger en påminnelse om hva som er viktig i livet mitt. 

A.